Med 53 nytegnede kart kan du følge historien gjennom hovedstaden


Med 53 nytegnede kart kan du følge historien gjennom hovedstaden

(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)NYDALEN: Forfatter Geir Tandberg Steigan forteller Oslo-historie gjennom nye kart, med tekster og bilder, i boka Oslo Byens historier fortalt gjennom 53 kart.«Kartene definerer forskjellige kapitler i byens historie gjennom tusen år i vekst - fra det meste av byen lå under vann til stadige byutvidelser, sammenslutningen med Aker kommune og urbaniseringen av bystrøk helt inn i vårt tid», skriver forlaget om utgivelsen.Akerselva og Nydalen Akerselva er en viktig del av byens historie, og også Nydalen har et eget kapittel i den nye boka til Steigan:«Akerselvens strekning fra Maridalen gjennom Nydalen like til den grensen som ble trukket ved Kristianias byutvidelse i 1878, ble i likhet med de nedre deler av elven, gjenstand for en omfattende industriell utvikling i 1800-tallets andre halvdel, helt oppe fra Maridalsoset.I tidligere tider benyttet man elvens kraft til drift av kvernbruk og sagbruk, og dessuten til tømmerfløtning, en virksomhet som gradvis tapte seg i omfang med anleggelsen av omfattende industrianlegg både ved og i elven. Akerselven og selve Maridalsvannet har lenge vært avgjørende for byens vannforsyning. I 1860-årene ble det første Maridalsvannverket etablert, for å sikre de ulike deler av den voksende storstaden en god vannforsyning.»Nygård Videre skriver forfatteren at Nydalens navn er en kortform av det eldre Nygaardsdalen, etter gården Nygård.«I middelalderen ble dalen kalt Fallandedalen, noe som betyr dalen med fosse-fallene. Nygård var på 1500-tallet klostergods under Nonneseter, og på 16- og 1700-tallet var den gjennom mange eier skifter, før den med tiden tilfalt Nordmarks-godset ved Christian Ancher. I 1873 ble Nygård solgt til Nydalens Compagnie, og i 1905 ble selve gården solgt til Kristiania kommune.»Forfatteren forteller videre at Nydalen, i første halvdel av 1800-tallet, skal ha blitt beskrevet som «et næsten øde og vildt District», der det foruten et par små sagbruk og noen åkerlapper for det meste var skog.Men midt på 1800-tallet ble det ene etter det andre sagbruket revet, og erstattet av store teglbygningene tilrettelagt for moderne storindustrien. Foto: Ukjent fotograf/Norsk teknisk museum Fem plasser fra Kjelsås til Nydalen På kartet er det fem plasser som er beskrevet fra Kjelsås og ned til Nydalen - langs elva. Her er forklaringene fra boka: Trykk på bildet for større versjon. 1. Mustads fabrikker/O. Mustad & Søns Spigerværk, Kjelsaas Brug Ble etablert ved Akerselvens øverste fall i 1855 av kjøpmann Johan Henrik Schmelck, som valse-, spikerverk og ståltrådtrekkeri, det såkalte Schmelcke-verket. Her anla familien Schmelck en vakker prydhave med parkanlegg som gradvis forsvant med de senere eiernes utbygging av området. Anlegget ble solgt til O. Mustad & Søn i 1884. I 1892 brant trådtrekkeriet ned. Fabrikken vokste i størrelse, og ble til et helt samfunn, med i gjennomsnitt 180 ansatte. Anlegget hadde eget sidespor fra Gjøvikbanen. Fabrikken ble nedlagt i 1961, og i 1980-årene inngikk deler av anlegget i Norsk Teknisk Museum, da museet ble flyttet hit.2. Brekke sag Det er dokumentert at Brekke sag tidlig på 1600-tallet befant seg på østsiden av elven. Her ble den værende til 1890, da produksjonen ble flyttet over til vestsiden av elven, og Kjelsaas Sag overtok de gamle bygningene på østsiden. Brekke gård med tilliggende herligheter tilhørte Nord markgodset, som ble samlet av Peder Anker i årene omkring 1800. Siden har godset gått i arv gjennom slektene Wedel Jarlsberg og Løvenskiold. Brekke sag, eller Brække Bruk, som virksomheten ble kalt, var operativ her til 1962, da Løvenskiold-Vækerø flyttet produksjonen til Fossum bruk ved Bogstad vannet. I glansdagene var arbeidsstokken her på omkring 100 mann.3. Gjøvikbanen I 1900 ble Gjøvikbanen åpnet gjennom Nydalen og videre nordover over Hadeland, og ga nye muligheter for transport av både varer og personer. Flere av fabrikkene langs elven anla egne sidespor til banen. Kjelsås stasjon ble oppført på 155,6 moh, 10,3 km fra Kristiania (Østbanen). Denne forbindelsen knyttet industrisamfunnene lengst nord langs elven langt tettere til storbyen. Nydalen holdeplass ble etablert i 1946.4. Nydalens Compagnie Nydalens Compagnie har sitt opphav i Nydalens Nedre Bomuldsspinderi, som ble stiftet i 1845. Fabrikken ble anlagt ved Akerselvens femte fall, men eierne underla seg også de gamle brukene ved det fjerde fallet, ved den store Grandalsdammen. I 1860-årene ble Nydalens Øvre Bomullsspinneri anlagt her. Selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 1867, og fikk da det berømte navnet Nydalens Compagnie. I 1895 ble også Ellendalens Bomullsspinderi, som var anlagt ved Akerselvens sjette fall, innlemmet i bedriften. Kompaniet ble med dette Norges største bedrift, og hadde i 1909 så mange som 1053 ansatte. Etter andre verdenskrig økte konkurransen fra utenlandske produsenter, og i 1967 ble Nydalens Compagnie nedlagt. I 1990 ble området gjenåpnet som Nydalen Park, der flere av de gamle industribyggene ble ominnredet for nye bruksområder, og flere nybygg ble oppført.5. Christiania Spigerverk I 1853 ble det såkalte Spigerverket, eller Christiania Spiger- og Valseverk, anlagt, etter at et interessentskap ledet av Oluf Onsum hadde kjøpt opp Nedre Lillo Sag med dens tilhørende fossefall. Onsum hadde året i forveien stiftet industribedriften Kværner Brug, og i Nydalen begynte hans virksomhet med valsing av importert jern til spikerproduksjon. I 1865 gikk man over til å benytte norsk skrapjern i produksjonen. I løpet av noen tiår skulle virksomheten omfatte alt av industri fra Nydalen Bruks vei og ned til bygrensen. Her inngikk blant annet Gullaugs Bridselmølle, Bakke Kornmølle og en virksomhet som var blitt opprettet allerede i 1811 av den kjente legpredikanten Hans Nielsen Hauge. Spigerverket vokste med tiden til et landsomfattende industrikonsern, men ikke uten vanskeligheter.Onsum gikk konkurs i 1886, og et nytt selskap, som fikk navnet Christiania Spigerverk, gjenopptok driften i 1889, noe som innledet en lang vekstperiode. Da den industrielle virksomheten her ble nedlagt i 1989, ble siste del av produksjonen flyttet til Mo i Rana. Siden er området blitt gjenstand for omfattende byutvikling, med utbygging av boliger, næring, utdanningsinstitusjoner og ny infrastruktur.Om Aker Aker er et tidligere sogn, prestegjeld og kommune som lå i dagens Oslo. I eldre tid bestod byen Christiania bare av festningen, Kvadraturen og de nærmeste omgivelser, mens Aker omfattet alt annet av dagens Oslo; Christiania var dessuten en del av Akershus frem til 1842. Aker kommune måtte flere ganger avstå territorium til den fremvoksende byen og kommunen ble i sin helhet innlemmet i Oslo 1. januar 1948. Etter sammenslåingen med Oslo brukes Aker-navnet i de administrative bydelsnavnene Vestre Aker og Nordre Aker, som kun omfatter en liten del av tidligere Aker kommune. Kilde: WikipediaNyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!