Eivind har en veldig viktig jobb


Eivind har en veldig viktig jobb

(NB: Dette kan være en forkortet versjon av teksten uten tilleggsinnhold som faktabokser, bilder, videoer og mer. Vennligst besøk nettsiden for å lese komplett innhold.)Eivind Dyrli er sosialarbeider ved Sinsen skole, og fra Kjelsås. Denne saken ble først publisert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og deles med tillatelse i Nordre Aker Budstikke. Hver høst tar Eivind Dyrli en runde rundt i alle klassene på Sinsen skole, der han jobber. Da forteller han hvem han er og hvordan elevene kan bruke sosiallæreren sin. At de kan komme til ham både hvis ting skjer på skolen, hvis de blir mobbet, plaget, ertet, føler at de voksne på skolen ikke ser dem, eller om det er noe på fritiden eller i hjemmet.- Jeg markedsfører rollen min og passer på at alle har det best mulig, utdyper sosiallæreren.Og rollen hans er, kort fortalt, å sørge for at barna på skolen trives og har det bra. Mange skoler i Norge har ikke sosiallærer. Da kan helsesykepleieren eller kontaktlæreren på skolen være en å gå til. Eivind er i hvert fall helt klar på at det er behov for en slik rolle i skolen. Hvert år, flere ganger i året, opplever han at barn på skolen har behov for en voksen å komme til. Med alt fra små utfordringer til store problemer. - Ofte tar barna initiativet selv. De kan komme direkte til kontaktlærer, helsesykepleier eller meg, forklarer han. Eivind Dyrli er sosiallærer ved Sinsen skole. Foto: MICHAEL SOLBAKKEN To sett foreldre I jobben sin møter Eivind også fosterbarn og fosterforeldre. De trenger oftest ikke ekstra oppfølging fra ham, men noen ting følger han likevel ekstra med på. - Det kan være mye savn inne i bildet. Da kan sosiallæreren eller helsesykepleieren være gode samtalepartnere.- Fosterbarna kan også ha opplevd avvisning, og er ekstra sårbare for brutte relasjoner. De sliter kanskje med vennskap. Han forsøker å ivareta disse barna så godt som mulig, og sørge for at de ikke opplever unødige brudd med andre på skolen - verken barn eller voksne. Andre problemstillinger skolen kan måtte forholde seg til, er to sett med foreldre.- I noen tilfeller har de biologiske foreldrene gått med på frivillig plassering i fosterhjem, andre ganger er det pålagt. Noen skal ha kontakt, andre ikke, og noen skal ha kontakt med tilsyn, forklarer han. - Vi forholder oss til fosterforeldre som alle andre. I noen tilfeller ønsker også biologiske foreldre samtale, selv om barna bor i fosterhjem.Taushetsplikt og meldeplikt Hos Eivind står døren alltid åpen for alle barn som vil snakke med ham. Ofte har de snakket med en kontaktlærer først, og fortalt ting som læreren kanskje stusser litt på. Eller de kan, spesielt de yngste barna, plumpe ut med fortellinger under lek. Gjerne i full klasse. Da følger sosiallæreren opp med egne samtaler med dem.- Først informerer jeg om at jeg har taushetsplikt, men også opplysningsplikt. Og at opplysningsplikten min er større enn taushetsplikten.Melde- eller opplysningsplikten hans handler om at skolen må rapportere videre dersom opplysningene han får fra barna er av alvorlig art. Som regel ønsker skolene å få til et godt samarbeid med foreldrene, og vil varsle dem om bekymringer, men det finnes situasjoner som krever unntak:- Hvis barn forteller om situasjoner hjemme knyttet til vold eller overgrep, skal aldri foreldrene informeres først. Barnevernet skal ha samtale med barna før foreldrene får beskjed, forklarer Eivind. Sakene avklares stort sett med barnevernet, men er forholdene av svært alvorlig og kriminell karakter, som for eksempel seksuelle overgrep, skal også politiet kobles inn. Da følges elevene til avhør av en ansatt på skolen som kjenner dem godt.- Det er vanskelige situasjoner, og det er viktig å opptre ryddig. Innimellom er det sånn at barnet har fortalt ting som høres alvorlig ut, for å vekke oppmerksomhet, eller få andre i klassen til å le. Men vi må ta uttalelsene seriøst. Skolen er pliktig å sende bekymringsmelding videre til barnevernet. Foreldrene vil ofte spørre «hvorfor snakket dere ikke med oss først?». Derfor er det viktig at også politiet informerer om at dette er skolens plikt, ellers kan det bli vanskelige samarbeidsforhold mellom skole og foreldre etterpå. - Barn er utrolig lojale overfor foreldre. Det skal veldig mye til før de uttrykker at foreldrene ikke tar vare på dem, sier Eivind Dyrli, sosiallærer ved Sinsen skole. Foto: MICHAEL SOLBAKKEN Barn er utrolig lojale Samtidig som noen barn har livlig fantasi og sier litt mer enn det som sant er, vet Eivind at det også finnes barn som tier om dårlige forhold hjemme. Lojaliteten til foreldrene er sterk, og kanskje tror de at barnevernet vil ta dem vekk fra foreldrene hvis de sier noe.- Barn er utrolig lojale overfor foreldre. Det skal veldig mye til før de uttrykker at foreldrene ikke tar vare på dem, til tross for alkohol, rus og vold. Det er nok mange som er redde. Noen er blitt fortalt hjemme at de ikke må si noe. Foreldre kan legge mye press på barn. Likevel understreker sosiallæreren viktigheten av at barna forstår at det de forteller ikke nødvendigvis forblir hemmeligheter. Noen av dem har allerede en grunnleggende mistillit til voksne. Den vil han ikke bygge ytterligere opp under.- At barn har det best mulig er et fellesprosjekt, sier sosiallærer Eivind Dyrli. Foto: Michael Solbakken. - Jeg sier aldri noe om at barnevernet gjør sånn eller sånn. Men jeg forklarer at «det du forteller meg nå, er så alvorlig at du ikke kan ha det sånn. Det kan hende at vi må snakke med noen andre om det». Når de vet det, kan de velge å slutte å fortelle. Men de forteller oftest videre. Det er han glad for, for det er tross alt barnas ve og vel som står i fokus hos en sosiallærer.- Det er et fellesprosjekt at barn har det best mulig. Det må vi agere på, konkluderer Eivind Dyrli.Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!